Hopen er et fiskevær med dype røtter og lange tradisjoner. Det har vært bosetting og drevet fiske og jordbruk her i flere hundre år. Det er dessverre ikke mye fakta om Hopen fra før 1825, da eiendommen ble overtatt av Jens E. Hasselberg, og senere hans sønn Jens M. Hasselberg. Det var oppgangstider i Hopen da. Godt fiske og mye aktivitet. I følge Fiskerioppsynet var det for eksempel i året 1861, 1647 fiskere som rodde ut fra Hopen og Kalle, fordelt på 475 båter.

I 1916 ble eiendommen solgt av enkefru Hasselberg til Jørgen M. Angell. Eiendommen ble i familien Angell's eie frem til begynnelsen av 80-tallet, da den ble solgt til Steinsvik, Melbu. Fiskeridelen av eiendommen ble bygget ut, og store endringer var i gang. I årene som har gått siden da, har det vært flere eierskifter i Hopen. I dag er det Hopen Fisk AS som driver produksjonsanlegget på eiendommen.

I mai 2002 ble Hopen rammet av brann. Brannen rev med seg produksjonslokaler, kjølerom og alle administrative rom. I godt samarbeid med forsikringsselskapet, If Storebrand, kunne bedriften sommeren 2004 flytte inn i nye moderne lokaler. Anlegget fremstår i dag som et moderne produksjonsanlegg som oppfyller alle offentlige krav.

Havneforhold

Hopen har en av Lofotens beste havner fra naturens side. Hopspollen ligger godt beskyttet for vær og vind. Innløpet ble allerede i 1891-92 gjort dypere på statens regning, og har i ettertid blitt mudret flere ganger.

Etter dagens krav var havna imidlertid ikke dyp nok for den trafikken en moderne fiskeindustri krever. Både inn – og utgående leveranser ble vanskeliggjort på grunn av dybdeforholdene. Etter flere års kamp for å få utbedret dybdeforholdene i Hopen havn, fikk vi i 2002 endelig gjennomslag for mudring av innløpet og havnen. Sommeren 2002 utførte Kystverket arbeidet. I dag har innløpet en dybde på 5,5 – 6 meter, og bedriften en dybde ved kai på 6 – 7 meter.

Hopen Fisk AS i dag

Tradisjonell fiskerinæring er ikke lenger hva den var - også Hopen Fisk AS har vært nødt å følge med i tiden.

Da anlegget ble bygget opp igjen etter brannen i 2002, ble det gjort med tanke på at standarden skulle tilfredsstille fremtidige krav til næringsmiddelindustrien. I dette lå at bedriften skulle kunne utvikle seg fra et tradisjonelt fiske- og sildemottak til en bedrift som i større grad enn tidligere kunne drive som næringsmiddelprodusent. Bedriften har i de senere år arbeidet målrettet med å videreutvikle bedriften fra å være en råvareleverandør til en leverandør av halvfabrikata og ferdigprodukter. Det er også lagt vekt på at anlegget skal være tilpasset slik at det kan skje forskjellige typer produksjon i de ulike sesongene gjennom året. Sesongene er basert på de naturlige svingninger i fiskens vandring og offentlige reguleringer.